Antibiotika
28. oktober 2023En kråkefortelling.
Kråka er et vanlig syn i hele Norges land. Den har kanskje et rykte på seg for å være en åtseleter som roter i søpla, jager bort småfuglene fra fuglebrettet eller for å være brutal med å hakke på syke eller skadde dyr. I sistnevnte situasjon var det vårt nyeste bekjentskap befant seg i, på vårparten i fjor. En tilfeldig forbipasserende observerte en flokk med kråker som hakket på en enslig kråke. Personen berget denne enslige kråka, tok den med seg hjem og siden da har den bodd på verandaen deres, hvor den har fått mat, husly og en menneskefamilie som holder den med selskap. Kråkulf, som han blir kalt, har siden han kom inn i varmen ikke vist så mye tegn til å fly, så hans “verge” ønsket å undersøke om han var syk eller hadde andre skader som hindret ham i å utfolde seg i sin naturlige adferd.Inn til oss kom han i reisebur og veterinær Marte sammen med dyrepleier Tonje og dyrepleierstudent Ann-Charlotte fikk hilse på vår litt uvanlige pasient.
Dyrepleier Tonje har en spesiell interesse for fugler, så hun ble kjempeglad da resepsjonisten booket inn denne timen. Åpenbart var Kråkulf lite begeistret for å bli håndtert av fremmede, men med forsiktige hender, et lite håndkle for å lettere kontrollere vingene og en blyant å være nebbete med, lot han seg undersøke. Etter å ha intervjuet Kråkulf sin verge om hans historie, kunne man begynne å utelukke ting; ernæring virket god, han var i god form, men var litt tynn i vingemusklene og det ene beinet virket å være litt skjevt, men veterinæren kunne ikke identifisere betennelse, beinbrudd eller andre åpenbare helseproblemer som virket alarmerende.
Dermed fikk dyrepleier Tonje slå seg løs på fugleadferd! Vergens intensjon hadde hele tiden vært å beholde Kråkulf sin naturlige adferd, noe som er absolutt den generelle oppfordringen! Finner du en fugl som virker å være nettopp falt ut av redet og som forsøker å berge seg selv, da skal man som regel la det stå til. Foreldrene er sjelden langt unna og de fleste finner ut av det innen rimelig tid. Det som er interessant med Kråkulf er at han fremdeles viser flere tegn på baby-adferd, noe som får dyrehelsepersonell til å stusse litt. Kråkulf slår oss som en frisk og fin fugl, men når vi ser på stjerten og vingene ser vi at han mangler noen vesentlige komponenter: fugler er litt som katter, nemlig at de steller seg selv uten større innblanding fra mennesker. Kråkulf derimot hadde overstelt seg selv til den grad at alt av flyve- og styrefjær var stusset med sirlig presisjon. Dette er hos prydfugler/kjælefugler et tegn på stress og kjedsomhet og fører til at de ikke flyr.
Bilde hentet 03.03.24: https://images.app.goo.gl/xm1Bx2qQQDWYpAc67
Kråkulf tilhører en art som er ekstremt intelligent – estimert intelligens er regnet til et menneskebarn mellom 4 og 7 år. Slik destruktiv adferd er dessverre knyttet til dyr som er understimulert og Kråkulfs verge fikk da beskjed om at de måtte utfordre Kråkulf mye, mer – spesielt intellektuelt, så IQ-leker for hunder, hvor prinsippet er at han må jobbe for maten ble anbefalt som en start. Vergen fikk også tips om nettsider hvor engasjerte fuglereddere har laget side opp og side ned om kråkestell og assimilering til et normalt kråkeliv. Det finnes til og med videoer om hvordan man lærer fugler å fly! Håpet er at etterhvert som flyvefjær og stjert gror ut, så vil ikke Kråkulf plukke dem ut i ren kjedsomhet, men heller la dem gro og gi ham et fullt og langt kråkeliv! Lykke til!
Her er linker til sider som kan være til nytte dersom man finner en fugleunge og lurer på hva man skal gjøre, litt om kråka og hva man kan gjøre for å hjelpe en skadet kråke.