Anestesi – når kjæledyret ditt sover.

Her på Mo Dyreklinikk jobber vi aktivt for at alle våre pasienter skal få best mulig behandling. Veterinærene våre jobber alltid hardt for sin videreutdanning, men i dag skal vi sette søkelyset på dyrepleiernes innsats. En autorisert dyrepleier har tilegnet seg grunnleggende kunnskap om anestesi når de er ferdig utdannet. De vet hvordan maskinene fungerer, hvordan man overvåker pasienten og når man skal varsle veterinæren om noe er galt. Dette gjør jobben for veterinærene lettere fordi de kan da fokusere på operasjon, tanntrekk eller andre inngrep, mens en fagperson har pasientens kroppslige funksjoner under kontroll.

For å kunne tolke grundigere hva de ser under monitoreringen må dyrepleieren ha mer videreutdannelse, noe som skjer gjennom kurs som holdes av veterinærer som spesialiserer seg som anestesører for dyr. Kursene hjelper dyrepleieren til å kunne oppfatte den minste lille endring i pasienten under anestesien. De kan da gjøre kirurgen oppmerksom på endringen og de kan aktivt delta i en fagbasert drøfting om endringen uten at veterinæren må ta pause fra operasjonen og tolke monitoreringen på egenhånd. 

Jo mer erfaring og videreutdannelse dyrepleieren har, desto mer kan de om fysiologien – kroppens funksjon – som foregår i sedasjon og anestesi og kan være forberedt på hva som måtte skje underveis. 

Anestesøren får vite veterinærens plan for narkosen og kan da sammen med veterinær planlegge f.eks. hvilke smertestillende man kan bruke, hva man må være forberedt på av forventede bivirkninger av medisiner og mye, mye mer, fordi ulike pasienter trenger ulik behandling.

Prakteksempel på dette er: I dag hadde vi en voksen pasient som veide under 3kg. Pasienten er frisk, fastende og skal ha en lengre narkose som kan vare opp til 2 timer. Da vet anestesøren at blodsukkeret må overvåkes og må kanskje korrigeres med medisiner. Anestesøren vet også at pasienter som er så små kan miste kroppsvarme svært raskt. 

Jobben med å forberede seg på både forutsette og uforutsette situasjoner starter før dyrepleieren tar innleggelsen; veterinæren har lest pasientens sykehistorie og kan informere dyrepleier om eventuelle underliggende sykdommer eller andre utfordringer som måtte finnes. Så får dyrepleieren en samtale med eier ved innleggelse. Dyrepleier snakker med eier om alt fra kloklipp og blodprøver, til å få en idé om pasienten er frisk eller ikke. Dersom noen røde flagg skulle dukke opp under denne samtalen kan dyrepleieren formidle informasjonen til veterinæren og planen kan da vurderes fortløpende. 

Vi er stolte av våre dyrepleiere da de er både dyktige og dedikerte i sitt arbeid og er effektive i å bidra til behandling av ditt kjæledyr.